Seiltur med Knølhval i Nord

Øynene var såre og balansen ikke helt på plass. Kroppen har ikke helt blitt vant til livet på seilbåt ennå, med nattevakter og ustø grunn under føttene til enhver tid. Nå var vi kommet inn i farvannet øst for Lyngen og vi hadde endelig fått god seilvind. Du ville vel være med å seile? Joa, jeg ville jo det. Sove kan vi gjøre på land.
.
Søvnen forsvinner med den kalde vinden på dekk, nå står seilene i spenn og båten skyter fart! For en herlig følelse! Vi suser forbi snødekte fjell og surfer på bølgene, uten annen lyd enn vinden og bølgene som treffer skroget.
.
Plutselig ser vi noe som minner om en røyksøyle opp fra sjøen. Og så en til og en til... Det er Knølhvaler som er oppe for å puste! Skift kurs! Mot hvalene. Et par ganger er vi for sent ute, de har svømt ned i dypet igjen. Men så treffer vi, det er som om de også har oppdaget oss og blitt nysgjerrig. En hele flokk dukker opp rundt båten, puster så vannet spruter himmelhøyt. Under båten sklir de kontrollert så den hvite magen kan skimtes der nede i det mørket vannet. Etter litt bestemmer de seg for å dykke. Ryggen kummer seg i overflaten, sakte og grasiøst dykker den nedover. Til slutt dukker den karakteristiske halefinnen opp, svart på den ene siden og hvit på den andre. Mektige, vakre og fantastiske Knølhvaler.
.
Takk til Mats Grimseth for kyndig hvalguiding og seikurs!